Lord Baden-Powel
Din overskrift
Hvor kom speiderideen fra?
Grunnleggeren av speiderbevegelsen Robert Baden-Powell (1857-1941) var opptatt av det moralske forfallet i hjemlandet. Ved hjelp av karakterbyggende aktiviteter og en sunn og lærerik oppdragelse gitt gjennom speidingen ville han forhindre dette forfallet. Den opprinnelige tanken var at speidermetoden skulle brukes av allerede eksisterende utdaningsinstitusjoner. Men det hans arbeid resulterte i, er en verdensomspennende barne- og ungdomsorganisasjon som bruker speidermetoden til å utvikle unge mennesker.

Baden-Powell allerede som gutt oppholdt seg mye ute i naturen og tilegnet seg
friluftserfaring og ferdigheter. Da han tjenestegjorde som militær speider i India og
Sør-Afrika, nyttet han godt av denne erfaringen og økte kunnskapene sine ytterligere.
Allerede i militære ble Baden-Powell for første gang klar over hva gutter kunne
utrette når de fikk ansvar. Han håpet at den samme tilnærmingsmåten ville gi gode
resultater også i det sivile livet. Slik kom han på ideen om å la unge mennesker lære og utvikle seg etter den samme metoden som han selv hadde skaffet seg så mye kunnskap og erfaring gjennom. De engelske guttene kastet seg umiddelbart over denne ideen, slik at Baden-Powell ganske fort ble nødt til å starte en egen speiderorganisasjon.
Dette skjedde i 1907.

Baden-Powell mente at speiderne gjennom friluftsliv trentes til å klare seg på egenhånd med enkle hjelpemidler. I små grupper, patruljer, trentes evnen til samarbeid; patruljekameratene lærte av hverandre. Baden-Powell mente også at den beste måten å lære på, var gjennom å gjøre og finne ut av ting selv, slik speiderne i det militære hadde vært nødt til. Han ga også speiderne et oppdrag å arbeide for - en bedre verden, og en lov å forholde seg til - speiderloven.

Guttene måtte på en høytidelig måte forplikte seg til å arbeide for dette gjennom å avlegge speiderløftet. Baden-Powell organiserte speiderne i patruljer og sendte dem ut i friluft for å lære gjennom egenerfaring. Det er dette som er grunnlaget for arbeidet som speidere verden over har drevet i hundre år.

Baden-Powells siste hilsen

Denne hilsenen til verdens speidere, ble funnet blant BPs papirer etter hans død.


Norsk
Kjære speidere, - Hvis du noen gang har sett skuespillet Peter Pan, så husker du kanskje at Sjørøverkapteinen bestandig holdt sin siste tale, fordi han var redd for at han ikke skulle rekke dette når han virkelig var døden nær. Man kan godt si at jeg har det på samme måten, og derfor, selv om jeg ikke akkurat nå frykter for å dø, så merker jeg at tiden nærmer seg og derfor ønsker jeg å dele noen avskjedsord med dere.

Husk at hvis dette er det siste dere hører fra meg, så legg dere denne hilsenen på minnet.

Jeg har levd et lykkelig og godt liv, og jeg ønsker det samme for hver og en av dere.

Jeg tror at Gud plasserte oss i denne herlige verden for at vi skal være glade og nyte livet. Lykke kommer hverken fra rikdom, suksess i arbeidslivet eller fra selvopptatthet. Et steg mot et lykkelig liv er at du sørger for at du er sunn og sterk mens du er ung, slik at du kan bli nyttig for samfunnet og kan nyte livet som voksen.

Når dere utforsker naturen, vises alle de vakre og fantastiske tingene som Gud har skapt, for at du skal glede deg over det. Vær tilfreds med det du har og gjør det beste ut av det. Se ting fra den lyse siden, vær optimist og ikke fokuser på det negative.

Men den virkelige veien til lykke er å gjøre andre lykkelige. Prøv å forlate denne verden litt bedre enn du fant den, og når det er din tur til å se tilbake på et langt og godt liv, så kan du være være trygg på at du ikke kastet bort noe verdifull tid, men at du har gjort ditt beste. "Vær beredt" på denne måten, lev lykkelig - og dø lykkelig. Holde deg alltid til speiderløftet - også etter at du har blitt voksen, og Gud vil hjelpe deg til å holde det du har lovet.

Din Venn,
BADEN-POWELL